Den lange seilasen
Når man gir seg i kast med å lære norsk, har man for alvor begitt seg ut på en real reise. Denne reisen kan arte seg på ulike måter, og den er nok ofte ganske ulik de fleste andre reiser man foretar seg. For det første er det jo mange som bruker en del tid på å planlegge reiser man foretar til ulike steder. Man legger opp ruter og legger en plan for hvor lang tid man skal bruke på hver plass. Man sparer penger og beregner omtrent hvor mye man har til rådighet på de aktuelle stoppene. Videre velger man ut selv hva man har lyst til å oppleve og lære mer om, og man bestemmer selv hvor man vil overnatte og hva man vil spise og ikke spise. Man har så mange valg man selv kan treffe, og man kan rå over omstendighetene. Selv om en reise naturlig nok også innebærer en del overraskelser – kan man på geografiske, fysiske reiser styre mye selv. Når man derimot legger ut på reisen med det merkelige, norske språket, står man der med et ganske annet utgangspunkt. Naturligvis er det noen som opplever innlæringen av det norske språket som en spennende reise med Hurtigruta … Men slik er det nok ikke for de fleste. For det første blir det for veldig mange ofte helt umulig å forutsi hvor lang tid man skal bruke på hvert stopp. Det er heller ikke lett å planlegge en rute, for veien blir sannsynligvis helt annerledes enn det man hadde planlagt og forutsett. Man styrer ikke selv hvor man blir værende, for ofte strever man rett og slett i lang tid bare med å komme seg videre fra A til B. Alle disse hindrene, tersklene og fjelltoppene man må komme seg forbi og over, er for mange noe man overhodet ikke hadde forutsett. For det gikk jo greit å lære seg engelsk, eller hva? Man klarte å lære seg fransk eller tysk … Men norsk? Hva er det egentlig med dette norske språket? Hvorfor er det så vanvittig mange grammatiske unntak? Hvorfor kan man ikke klamre seg fast til en eneste liten regel som er vanntett, solid og stabil? Hvorfor er uttalen så merkelig krevende – og hvorfor kan man ikke få litt enkel og rett-fram-logikk i hvor man skal legge trykket i ord? Hvorfor er det slik at så og si alle som lærer språket automatisk vil velge en ordstilling som er feil? Hvor du tenker sånn? I går det var kjempefint vær. Hallo! Hva skjer på denne eventyrreisen med det norske språket?
Når man lærer seg norsk, er det viktig å ha noen stemmer med på veien som forteller noe om hvor lang denne reisen faktisk kan være. Reisen kan være eventyrlig, ja – men det hjelper godt å være klar over alle de tøffe, skarpe skjærene man kan møte i sjøen på sin ferd. Det kan være nyttig å ha en hjelper som vet litt om hvor evig veien kan kjennes, og det kan være styrkende å ha noen som forstår at det norske språket virkelig har sine helt særegne utfordringer. Samtidig – og dette er viktig – er det også sentralt å ha noen som kan peke på at språket faktisk også er helt vidunderlig. I tillegg er det grunnleggende at man kan ha noen i sin nærhet som sier «bravo» og «hurra for deg!» når man tar nye skritt med språket. Det å lære norsk er for de fleste et mye lengre lerret å bleke enn det man i utgangspunktet tror. Men samtidig er det også slik at man, når man begynner å få grep om språket, kjenner en enorm tilfredsstillelse og en sterk mestringsfølelse. Med språket i sin hule hånd baner man seg vei gjennom kulturlandskap, dialekter, folkeidentitet og -sjel. Selv slutter jeg aldri å bli fascinert av mitt eget språk. Jeg har jobbet med språket og levd med det norske språket i en intens tilnærming i hele mitt voksne liv. Jeg har forklart språket, brettet det ut og på alle måter forsøkt å forenkle, illustrere og innvie mange tusen mennesker i det norske språkets gåter, mysterier og mirakler. Aldri blir jeg lei. Et ord leder alltid til et annet ord. Et uttrykk griper alltid et annet i halen, og et morsomt ord leder alltid inn i andre vittigheter. Språket er så rikt, så innfløkt, så utrolig spennende. Grip språket! La deg gripe! Det norske språket inviterer til nye eventyr hver dag. Jeg inviterer alle som vil, til å bli med på den språklige reisen sammen med meg. La den styrkede forståelsen av ord bli til en sport! Tren språkmuskelen din godt! La respekten for språket vokse! La nysgjerrigheten for den norske språkrikdommen lenge leve! Å kjede seg blir en umulighet når man har dette selsomme språket innen rekkevidde. Det norske språket kan være en hobby, en lidenskap, en levevei og en eventyrreise uten sidestykke. Støtt alle rundt deg som er i innlæringsprosessen – og hurra meg rundt for alle som vil bli med på denne slitsomme, men sinnssykt spennende, seilasen. Bravo, bravo – til mine mange tusen deltakere og studenter jeg har fulgt gjennom årenes løp. Jeg heier på dere – og det håper jeg alle andre rundt dere også gjør!
