Oppbygning av et avsnitt i en tekstanalyse

Når du skal skrive en analyse der du forteller om ulike virkemidler i en tekst, er det viktig at du bygger opp avsnittene på en bestemt måte. Dette er viktig for at teksten skal bli god og oversiktlig. Avsnittene i en tekstanalyse må være ryddige og godt strukturert. Hvert avsnitt i hoveddelen av analysen bør starte med en temasetning. Etter temasetningen passer det som regel bra å gi et eksempel (eller to) fra teksten der du framhever og illustrerer bruk av ett bestemt virkemiddel. Til slutt i avsnittet forteller du hvilken funksjon dette bestemte virkemiddelet får i teksten du analyserer. Slik blir altså strukturen i hvert av avsnittene i hoveddelen i en tekstanalyse:

1. Temasetning
2. Et teksteksempel eller to for å vise virkemiddelet du vil framheve
3. Du forteller hvilken funksjon dette bestemte virkemiddelet får i teksten du analyserer

Det er viktig å huske på hvordan man lager et avsnitt. Et avsnitt må ha minst fire linjer (eller mer). Man må dele inn avsnittene riktig. Et avsnitt kan enten ha a) rett marg – og en blank linje mellom hvert avsnitt eller b) innrykk i margen – og ikke noen linje mellom avsnittene. (Dette vil du få se eksempler på om du leser noen av tekstanalysene jeg har skrevet.)

Hva er en temasetning?

Hvert avsnitt bør altså som regel starte med en temasetning. Nå skriver vi «som regel» her, for man bør aldri sette noen absolutt regel om hvordan en tekst skal skrives. Det finnes naturligvis alltid unntak der det er noe annet som passer bedre. Men vanligvis vil det være naturlig å starte med en klar og tydelig setning som forteller leseren din hva avsnittet skal handle om. Denne klare, informative førstesetningen er altså en temasetning. Dette er for eksempel ikke en temasetning i en diktanalyse: Det er veldig vanskelig å forstå dikt generelt. Et eksempel på en temasetning kan imidlertid være slik: I dette diktet kan vi finne en utstrakt bruk av metaforer. Når du starter avsnittet slik, vil leseren forstå raskt hva som skal komme. Da hjelper du både leseren – og deg selv – til å huske og ha klart for deg hva du skal skrive om. Etter at du har skrevet temasetningen, begynner selve utdypingen.

Teksteksempel for å vise virkemiddelet du vil fremheve

Når du skal skrive om virkemidler i avsnittet ditt, er det som regel alltid nødvendig å gi et konkret sitat fra teksten eller diktet. I denne sammenhengen er det også viktig at du vet hvordan du lager et sitat. Et kort sitat skal markeres med anførselstegn. Om diktet har strofer, kan du skrive hvilken strofe du har hentet sitatet fra. (Da teller du hvor mange strofer diktet har, og så skriver du hvilket nummer sitatet er hentet fra.) Om diktet ikke har strofer, kan du for eksempel nummerere linjene og nevne linjenummeret.

Funksjonen til virkemiddelet i teksten

Avslutt avsnittet ditt med å vise hvilken funksjon virkemiddelet har i teksten. Det passer ofte bra å knytte funksjonen til virkemiddelet med diktets tematikk. Om man har fremhevet en kontrast, kan man for eksempel si: Denne kontrasten understreker splittelsen som blir tematisert i diktet. Eller: Den gjentakende rytmen i diktet understreker temaet i diktet, som er monotoni og ensomhet. Man kan også uttrykke seg slik: Den varierte adjektivbruken bidrar til at leseren trekkes med inn i en fargerik og levende verden, og slik fremheves temaene glede og kjærlighet.

Generelt om språk og oppbygning i et dikt

Språket i et dikt

Språket i dikt er ofte kortere og mer presist enn i andre tekster. Følelser, tanker eller ideer blir beskrevet med få ord. Den språklige formen er svært viktig i et dikt. Mange dikt inneholder rim og rytme – i tillegg til en mengde andre virkemidler blir brukt.

Oppbygning av et dikt

Oppbygging er måten et dikt er oppbygd og oppsatt på. Vi kaller også oppbygging for form eller komposisjon. Når vi analyserer oppbyggingen, ser vi først og fremst på diktets vers, strofer og avsnitt samt rim og rytme.

Linjedeling

I nyere lyrikk og modernistisk poesi bruker man ofte linjedeling som et virkemiddel. Forfatteren deler setningen der man selv synes det passer – helt uavhengig av grammatiske regler og verselære.

Verselære (metrikk)

Verselære består av regler man kan bruke når man skriver et dikt. Da følger man bestemte regler for hvordan rimet og rytmen skal være i et dikt. Man følger også regler for hvordan strofene og linjene i et dikt skal være. Det var mer vanlig før å følge slike regler. I modernistisk poesi følges ikke disse reglene. Når man følger reglene for verselære og metrikk, er diktet skrevet på bunden form – og slik var det altså tidligere. Når man ikke følger reglene for verselære og metrikk, er diktet skrevet på fri form (eller ubunden form) – og slik er dikt som regel skrevet i dag i modernistisk litteratur. 

Litterære og språklige virkemidler

Virkemidler er verktøy man bruker i alle tekster

Det finnes mange ulike litterære og språklige virkemidler. Et virkemiddel er «verktøyene» en forfatter bruker når han eller hun skriver en tekst. Alle litterære virkemidler kan brukes i alle typer tekster. Men likevel er det slik at det er noen virkemidler som er mer frekvente i dikt, mens andre er mer frekvente i romaner, reklameannonser, etc. Likevel finnes det ingen regel som bestemmer i hvilke teksttyper man skal bruke de ulike virkemidlene. Her står man fritt. Her skal vi se på en liste med virkemidler, og disse virkemidlene er vanlige i mange dikt. Derfor passer denne presentasjonen ekstra godt når man jobber med diktanalyse.

Rim

Rim består av gjentakelse av samme språklyd. Rimet bidrar til å skape rytme i et dikt. Man kan velge å følge regler når man bruker rim som virkemiddel. Da

Frie vers

Når man skriver med frie vers, bruker man vers som er frigjort fra de tradisjonelle reglene for rytme og rim i et dikt. Man skriver uten noe bestemt antall stavelser i hver linje eller strofisk ordning av linjene. Henrik Wergeland skrev ikke sine dikt med frie vers. Hans dikt følger et bestemt mønster av rim, rytme og oppbygning av strofer og verselinjer. I dag skriver man som regel dikt med frie vers.

Allusjon

En allusjon er en hentydning til en annen tekst eller hendelse. Det kan for eksempel et sitat fra litteratur, en film eller en musikklåt. En allusjon kan også være et skjult sitat (eller et halvveis sitat). Når man bruker allusjoner, vrir man gjerne på sitatet eller bruker det i en ny kontekst. Dette er spesielt vanlig blant annet i avisoverskrifter og reklame, for da «leker» man ofte med ord og uttrykk. På trikken i Oslo kunne man for eksempel en periode se denne reklamen: «Lykken er kort». Da refererte man både til en sang av Kim Larsen som hadde en populær sang med den samme tittelen. Sangen henspilte på lykke, og de fleste får positive assosiasjoner gjennom å tenke på den sangen. Men samtidig henspilte «Lykken er kort» på at man blir lykkelig av å ha kort (altså: trikkebillett / busskort). (Dette var på den tiden da det var mer vanlig med papirbilletter.) I reklame og i annonser leker man ofte med språket på denne måten. Om man ikke kjenner den opprinnelige betydningen, vil sitatet ikke gi fullgod mening. Derfor er det viktig å kjenne historien bak i slike allusjoner. Selv om dette virkemiddelet er vanlig i reklame, annonser, titler og kampanjer, forekommer allusjoner også i dikt og i andre typer tekster.

Intertekst

En allusjon er altså en hentydning til en annen kjent tekst, sitat, hendelse eller et delvis skjult sitat. Intertekst vil si at en større del av en tekst fungerer som henvisning. Når man bruker intertekst som virkemiddel, kan dette brukes med referanse til en større tekst. Gjennom å bruke sitat, antydninger, parodiering eller lignende fra en annen tekst, oppstår intertekstualitet. Intertekstualitet er på en måte «to tekster som snakker sammen» – og denne «samtalen» oppstår i en ny kontekst (i en ny tekst).

Besjeling

Besjeling vil si å tillegge konkrete ting, dyr og planter menneskelige egenskaper.

Personifikasjon

Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper. 

Gjentakelse

Man kan gjenta ord, fraser, ytringer eller formuleringer for å understreke det som er viktig i en tekst. I denne setningen forsterkes meningen: Aldri, aldri vil jeg bli din.

Ironi

Når man bruker ironi, sier man det motsatte av det som menes.

In medias res

In medias res betyr: midt i handlingen. Når man bruker dette virkemiddelet, starter man teksten midt i en kontekst. Man får altså ingen introduksjon med forklaring til det som skjer. Slik er det ofte i dikt (og i for eksempel noveller, romaner og teaterstykker).

Klisjé

En klisjé er en uttrykksmåte som har blitt for mange ganger. En gang var klisjeen et godt språklig virkemiddel, men så har det mistet sin kraft fordi det har blitt brukt så mye. En klisjé har med andre ord tapt sitt innhold og sin virkning. Et dikt med klisjéfylt språk vil som regel bli betraktet som et dårlig skrevet dikt – eller et ikke originalt eller spennende dikt. Klisjéen går for å være banal, unyansert eller forutsigbar. Et eksempel på en klisjé er å rime hjerte med smerte i et dikt.

Kontrast

Kontraster i dikt er to ting som er forskjellige fra hverandre. Vi kaller dem også for motsetninger. Kontraster er ofte viktige å legge merke til, fordi mange dikt er bygd opp rundt dem. Kontraster er nemlig gode til å uttrykke en konflikt eller et problem.

Sammenlikning

Det finnes flere typer språklige bilder, og alle har en sammenligning. Når et slikt bilde inneholder ord som lik, liksom, som eller ligne, kaller vi det bildet for sammenligning. Et eksempel på sammenligning er: Hun er som en liten spurv.

Symbol

Symboler og metaforer kan virke like fordi de begge skal forstås i overført, billedlig betydning. Forskjellen mellom symbol og metafor er at metaforer bare skal forstås i overført betydning, mens symboler ofte finnes både i bokstavelig, konkret forstand – og i overført og billedlig forstand i diktet. Et dikt kan for eksempel handle om en due – og en due er noe konkret. Men i tillegg kan duen for eksempel symbolisere fred eller ønsket om fred.

Metafor

Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning. Det vil si at en skriver eller snakker om én ting for å uttrykke en annen ting. Vi må også legge til at en metafor er en sammenligning der sammenligningsord ikke er med. «Skogens konge» er en kjent metafor for «elg» i en norsk sammenheng. Om «skogens konge» var et symbol, ville det handle om en konge – og i tillegg ha en annen symbolsk betydning. Men når «skogens konge» er en metafor, så har det kun den billedlige betydningen. Det handler ikke om en konge, men om en elg.

Motiv og tema

Her skriver vi om motiv og tema i det samme avsnittet. Det kan være fint å sammenligne motiv og tema, for noen ganger kan det være vanskelig å forstå hva forskjellen er. Motivet er den ytre handlingen eller skildringen i et dikt, og temaet er den dypere meningen diktet kan formidle. Temaet i et dikt kan for eksempel være døden, kjærligheten, ensomheten, mobbing, det å være forlatt, etc. Motivet er tekstens konkrete innhold og ytre handling. Temaet er tekstens egentlige, dypere mening og det som ligger bak den ytre handlingen og det konkrete innholdet.

Budskap

I tillegg til tema og motiv, har mange dikt et budskap. Et budskap er en holdning eller en mening som kommer fram gjennom teksten. Et budskap kan for eksempel være: Vi bør ikke lyve for hverandre. Noen dikt har ikke fokus på å formidle et budskap, og da er det kanskje viktigere å få fram en stemning eller en vekke en følelse i leseren. Budskapet er hensikten med teksten, og budskapet er det forfatteren vil formidle til leseren gjennom teksten. Det var litt mer vanlig før i litteratur og poesi å legge vekt på budskap. I dag er det nok litt mer vanlig å legge vekt på stemning og det å vekke følelser.

Frampek

Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje i framtida. Dette er et vanlig virkemiddel i for eksempel sagalitteraturen, for der får mennesker ofte varsler gjennom drømmer om gode eller dårlige hendelser som skal ramme dem. Men frampek kan forekomme også i dikt, og dette virkemiddelet bidrar til å skape spenning eller en spesiell atmosfære (av frykt eller glede, etc.).