Konjunksjonene

Vi har fem konjunksjoner: og, eller, men, for, så

• Konj. står alltid på plass 0 mellom to helsetninger med komma. Man starter en ny setning etter en konj. Helsetninger kan man starte med subjekt, adverb og leddsetning.
• Konjunksjoner binder sammen to helsetninger. Vi kan alltid bruke komma foran konjunksjonene – og vi kan ha punktum foran noen av konjunksjonene.

For: bare komma

Så: bare komma

Og: helst komma (punktum går av og til)

Men: både komma og punktum er fint

Eller: både komma og punktum er fint

Men:

• Vi kan ha punktum foran «men». Jeg er syk. Men jeg er på jobb.
• Vi kan også ha komma foran «men»: Jeg er syk, men jeg er likevel på jobb.
• «Men» kombineres ofte med «likevel» – selv om disse to ordene egentlig betyr det samme. «Likevel» understreker betydningen av «men».
• Vi kan ha adverbet «likevel» i starten, inni setningen på setningsadverbialets plass eller til slutt i setningen.
• Ikke glem å sette tegn foran «men»: *Jeg er syk men jeg er på jobb.
• Vi kan bruke «men» uten «likevel» – men da blir setningen ikke like klar og tydelig. Motsetningen blir på en måte litt mindre sterk.

Og:

• Vi kan sette punktum foran «og» som konjunksjon, men det bør vi ikke overdrive. Det er bedre å ikke starte med «Og» – og heller gå rett på setningen.
• Per spiser speilegg, og Kari spiser frukt. Vi kan skrive: Per spiser speilegg. Og Kari spiser frukt – men ikke gjør dette for ofte.
• Per spiser speilegg med salt og pepper og mye ketchup hver eneste morgen klokka ti. Kari liker å spise frukt til frokost og hun liker ikke frokosten til Per. Vi setter punktum her for å unngå for lange setninger.
• «Og» kan også være et bindeord mellom ord. Det er forskjellig fra en konjunksjon. For eksempel: Jeg kjøper epler, pærer, bananer, druer og plommer. Her er «og» et bindeord mellom ord (ikke konjunksjon).

Eller:

• Foran «eller» kan vi sette både punktum og komma.
• Vil du spise frokost før du går på jobb? Eller vil du spise senere?
• Vil du spise frokost før du går på jobb, eller vil du spise senere?
• Ofte har vi spørsmål når vi bruker «eller»: Vil du ha kaffe eller te? Men her er «eller» ikke en konjunksjon – men et ord som binder sammen ord (ikke setninger). Her binder «eller» sammen to substantiv (og ikke helsetninger) – og derfor har vi ikke komma.
• Vil du ha kaffe, eller vil du ha te? Her skal vi ha komma.
• Skal vi bruke «eller ikke»? Kan vi: Vil du ha kaffe, eller ikke? = Dette er muntlig. Det vi skriver, er: Vil du ha kaffe, eller ei?
• ei = et gammelt ord for «ikke».
• Liker du det, eller? = muntlig språk. Da ligger dette under: Liker du det, eller liker du det ikke? = men det blir jo litt kjedelig … Da bør variere og skrive: Liker du det, eller er ikke dette helt din smak?

For:

• Vi kan ikke sette punktum foran «for» som konjunksjon.
• Hvis du lager en setning som starter med «FOR», så blir setningen muntlig.
• Hvorfor kan du ikke gå på kurs? For jeg er syk. = Dette blir feil i skriftlig.
• «for» og «fordi» betyr det samme! Forskjellen er grammatisk fordi «fordi» er en subj.
• Jeg kan ikke gå på kurs, for jeg er faktisk syk. = helsetning.
• Jeg kan ikke gå på kurs fordi jeg faktisk er syk. = leddsetning.
• Vi har ikke komma når leddsetningen står til slutt. Dere ser også forskjellen gjennom adverbets plassering.
• «For» kan være en subjunksjon, og dette gjør at «for» blir et av de vanskeligste ordene i det norske språket (men «så» er vanskeligst fordi «så» både kan være adverb, konj. og subj.).

Så:  

• Som konj. kan «så» ikke stå med punktum. Vi må ha komma. («Så» har punktum når det er adverb.)
• Når «så» er et adverb, må vi ha punktum.
• Når «så» er en konj., må vi ha komma! Når «så» er en konj., betyr «så»: følge, konsekvens.
• «Så» kan også være en subjunksjon, og da betyr «så» det samme «slik at».

Eksempler:

• Vi flytter på landet, så vi vil ikke ha problemer med astma framover (konjunksjon = følge / konsekvens).
• Vi flytter på landet, så vi kan ikke møtes så ofte lenger (konjunksjon = følge / konsekvens).
• Han lukker vinduet så hun ikke skal fryse (subjunksjon = slik at).
• Først var de på kino. Så spiste de på restaurant (adverb = etterpå).

Oppgaver

1. Hun rydder bordet, og (i stua – han – det – er) _________ som rydder.
2. Du må ikke tro du kan forstå meg, for (som – person – jeg – er – vanskelig – ganske) _______.
3. Tenker du at vi skal satse på en bolig i byen, eller (vi – heller – for – gå – skal) ____________ et hus på landet?
4. Jeg vil egentlig ikke bli med ut, men (jeg – likevel – gjør – det) ________.
5. Han er en merkelig person, så (blir – sliten – jeg – faktisk – ganske) ________ av å være sammen med ham.
6. Han legger alt til rette for henne så (ikke – sliten – skal – bli – hun) _______.
7. De hadde passet godt på henne, men så (likevel – hun – ble – dessverre – syk) __________.
8. I fjor bestemte de seg for å selge huset, men så (de – ombestemte – seg – på nyåret) __________.
9. Han selger huset, så (kvitt – all – gjelden – de – blir) ____________.
10. Jeg kan ikke si ja til dette bare for at (skal – du – bli – lykkelig) ________.
11. De rydder veien fram mot huset, så da (snøen – komme – bare – kan) _________.
12. Hun spiser opp all kaka før han kommer hjem, for da (han – spise – opp – kan – ikke – den) _______.