Hvordan ble Cecilie egentlig lærer?
Det er rart hvordan man kan oppleve tiden på ulike måter. Noen ganger kan en time føles som en evighet, og andre ganger kan tjue år gå veldig fort. Selv føler jeg at mine 26 år som lærer har gått veldig fort. Men samtidig føler jeg også at disse årene er et helt liv i seg selv. Det har vært fantastiske, morsomme og helt spesielle år – men det har også vært krevende og arbeidsomme år. Jeg elsker å være lærer, og jeg har faktisk vært kjempeglad i jobben min hver eneste dag i alle disse årene. Etter at jeg ble lærer, har jeg aldri tenkt at jeg ønsker meg en annen jobb. Men det rare er at jeg faktisk ikke trodde at jeg skulle bli lærer. Jeg hadde ingen planer om å bli lærer da jeg tok min utdannelse. Tanken på å bli lærer var ikke i mitt hode en eneste gang … Da er det jo litt rart at jeg ble lærer! Men sånn er livet. Livet er jo litt rart. 😊
Jeg studerte spansk, norsk, litteratur og pedagogikk, og jeg drømte mest om å kunne jobbe med litteratur – og å kunne skrive. Jeg trodde jeg skulle bli en slags «konsulent» … Men jeg visste ikke hvilken type konsulent jeg skulle bli … Ha-ha. Jeg bare studerte! Jeg likte å studere, og jeg tenkte ikke så veldig mye på hva jeg skulle bli … Men en dag kom virkeligheten til meg. Jeg ble ferdig med studiene, og da måtte jeg jo forsøke å finne en jobb. Hva i alle dager skulle jeg bli? Jeg var helt forvirret. Jeg håpet at jeg skulle bli mindre forvirret etter hvert. Mens jeg ventet på å bli litt klarere i hodet mitt, tenkte jeg at jeg kunne jobbe som lærervikar «mens jeg ventet på å forstå mer» … På den måten ble jeg lærer! Det var nesten bare en tilfeldighet. Men da jeg en dag i august i 1997 stod på Rosenhof voksenopplæringssenter og underviste i norsk, forstod jeg det straks: Det var faktisk lærer jeg skulle bli. Jeg trodde jeg var sjenert og at jeg ikke visste hvordan man skulle undervise. Jeg hadde jo aldri undervist før, og ingen hadde fortalt meg noe om hvordan man gjør det. Men etter den første dagen i klasserommet, tenkte jeg ikke mer på det. Jeg visste bare at jeg ville være – og at jeg på en måte allerede var – lærer. Det var slik det skulle være for meg. For meg er læreryrket en drøm. Det er en vakker, viktig, spennende og meningsfylt jobb. Jeg elsker språket mitt og landet mitt, og det er så gøy når andre har lyst til å lære om nettopp dette: det norske språket og Norge. Hurra for deg som vil lære norsk! Og hurra for deg som har lyst til å lære norsk med meg!
Selv om lærerjobben alltid har vært kjempeviktig, var det etter hvert noe annet som faktisk ble like viktig – og det var å skrive. Jeg begynte å skrive den første læreboka i 2007, og i 2008 utkom Det går bra! (B2-C1-nivå). Senere ble det mange flere bøker. I noen perioder har jeg skrevet intenst, mens det i andre perioder har vært andre ting som har vært viktige for meg. Jeg har blant annet vært opptatt av å organisere kulturarrangement – og å reise. Samtidig tar jo også livet i seg selv litt tid. Men akkurat nå, i skrivende stund, er jeg veldig opptatt alt sammen samtidig! Jeg vil undervise, skrive, reise og organisere flerkulturelle treff. Alt dette synes jeg er veldig spennende. Jeg håper du også vil like å lese blogginnleggene jeg skriver her. Kanskje vil du også lese noen av diktene mine? Følg med på nettsiden og på bloggen – og bli gjerne med på norskkurs med meg! Les gjerne om mine tanker til deg som lærer norsk. 😊
I disse årene har jeg jobbet på mange ulike skoler og på mange nivåer i utdanningssystemet. Jeg har jobbet på videregående skole, mange høyskoler, universitet og i voksenopplæringssystemet. Men i tillegg har jeg også hatt egne kurs og egen nettskole i mange år. Jeg elsker å drive mine egne kurs – og den som kjenner meg, vet at jeg liker å finne på nye ting! Det er jo DERE som inspirerer meg til å lage nye bøker, nye tekster, nye oppgaver og nye, merkelige lydfiler og fortellinger. Du er velkommen inn i min norskkursverden! Språk er identitet, men språk er også selve livet. Bli med!
PS. Jeg har visst glemt å fortelle om at jeg også er lærer i spansk. Noen av mine deltakere i norsk har faktisk også begynt på spanskkurset mitt. En annen dag kan jeg fortelle litt mer om mitt forhold til det spanske språket. Det er en annen historie for seg! (Men det er jo naturligvis en grunn til at nettskolen heter Saramama … Les gjerne mer om betydningen av Saramam her.)
Hilsen
Cecilie
