De norske vokalene
Vi har ni vokaler:
Ord med vokalen A: hav, han, tran, trapp
Vokalen a pleier ikke å være problematisk å uttale når den står alene – men den kan være vanskeligere når den inngår i diftongene ai og au. Senere kan du lese mer om diftongene på norsk.
Ord med vokalen I: smile, trille, vil, sint
Vokalen i pleier ikke å være problematisk å uttale når den står alene – men den kan være vanskeligere når den inngår i diftongene ei og ai.
Ord med vokalen Æ: vær, tær, klær, særlig, skjære
Vokalen æ kan være problematisk å si riktig. Noen uttaler en e-lyd eller en a-lyd istedenfor en æ-lyd.
Ord med vokalen Y: syk, myk, trygg, skyldig, tynn, synlig, yrke
Vokalen y kan være problematisk å si riktig. Noen uttaler en i-lyd istedenfor en y-lyd. Munnen må være rund når man skal uttale y. Tips: Hold en blyant fast med overleppa når du sier y.
Ord med vokalen Ø: ønske, brønn, prøve, øve, brød, løk
Vokalen ø er problematisk for mange å uttale riktig. Mange sier en o-lyd eller en å-lyd istedenfor ø.
Ord med vokalen Å: går, får, står, måtte, år, bestå
Vokalen å er problematisk å uttale for noen, mens mange klarer å få denne lyden til uten problemer. Noen sier en slags blanding av a, å og o når de uttaler denne lyden feil.
Ord med vokalen E: Vokalen e er mer problematisk å si riktig enn det mange tror. Det skal vi se eksempler på her. Noen ganger skal e uttales som en «klassisk» e, mens den andre ganger skal uttales som en æ. Eksempel:se (e-lyd), her (æ-lyd).
E blir som regel e-lyd når den står på slutten av et ord (eller før en stum bokstav): se, be, tre, med, ved, gre, bre, re, te, såpe, åkle
E blir som regel e-lyd når den står foran en enkel konsonant (inni et ord): ser, ler, ber, mel, mer, ned
E blir en e-lyd når det kommer en enkel konsonant etter e (i starten av et ord): eder, eføy, el-bil, emu, enebarn, epidemi
Unntak fra denne regelen:
- I noen ord kommer det en enkel konsonant etter e, men likevel uttales e-en som en æ-lyd: her, der
- Ord som starter på er-, følger heller ikke alltid regelen. Vi sier av og til æ-lyd selv om det kommer en konsonant: erkjenne, erfaring
E blir e-lyd ved forkortelser: EKG, EDB
Ord med vokalen U: du, sur, lur, tur, knuse, lus, uvane, umulig, undulat
Vokalen u er vanskelig for mange å uttale riktig – både alene og i et ord. I tillegg er u en utfordrende vokal fordi den av og til uttales som en norsk o. Dette skjer i disse tilfellene:
U blir ofte uttalt som en o-lyd når u står før en -m: dum, slump, sump, brum
Regelen om o-lyd i kombinasjonen -um er ikke helt konsekvent, for i disse ordene forblir u-en en u-lyd: sum, slum, privilegium, album, aluminium, visum, volum
U blir noen ganger uttalt som en o-lyd og andre ganger som en u-lyd når det kommer en dobbel k etter u-en: pukkel, dukke, gå dukken, sukke, skrukke, plukke, smukk
I ordene bukk og klukke vil nok de fleste likevel si o-lyd.
U blir o-lyd når u står før -ng: tung, lunge, tunge, unge, runge
U blir også uttalt som en o-lyd når u står før -nk: lunken, dunk, munk, bunke, blunke, nedsunket, klunk
Men: Junk uttales «djønk» (fordi det kommer fra engelsk).
Funk uttales «fønk» – men funke (fra «fungere») uttales «funke».
Ord med vokalen O: to, sko, skole, mo, tro, lompe, fjord, lose
Vokalen o er vanskelig for mange å uttale riktig – både alene og i et ord. Noen sier en blanding av o og å istedenfor o. Noen sier en blanding av u og o istedenfor o.
I tillegg er o en utfordrende vokal fordi den uttales som en norsk å-lyd av og til. Som en hovedregel kan vi si at o blir uttalt som en å-lydnår det kommer to konsonanter etterpå. O blir uttalt som en o-lyd når det kommer en enkel konsonant etterpå.
O-en får en å-lyd før to konsonanter: rotte, kott, sopp, lokk, vott, kokk, rocke
O-en får en o-lyd før en enkel konsonant: rot, sope, Loke, koke, noe.
Vi sier likevel å-lyd i dette ordet: over
Vi kan bruke både o-lyd og å-lyd i prefikset om: om, omfatte, ommøblere, omgås, omfatte
Diftonger
Vi har sju diftonger på norsk. Det er: ei, ai, øy, au, eu, oi, oy. En diftong er en lyd som er trukket sammen av to bokstaver.
Ei: vei, lei, sei, grei
Ai: hai, mai, kai, Thailand, vaie
Øy: gøy, nøye, tøy, bøye, skøyer
Au: sau, maur, Australia, autoritær, autentisk, aula, audio, auksjon, hauk
Eu: Europa, euro, eukalyptus, eutanasi
Oi: oi da, boikott
Oy: soya, cowboy
NB: Au og eu uttales likt. Det samme gjelder oi og oy.
Lang og kort vokal
| Lang vokal | Kort vokal | |
| a | tak, sak, smak, svak, mat, fat, bak | takk, katt, hatt, ratt, latter, natt, bakke |
| e | lege, pen, ren, sen | legge, rette, mett, brett, gjerne |
| i | is, ris, pris, mine, fin | inne, ville, vinne, ikke |
| o | sol, Mona, tog, logo | tomme, rommet, lomme |
| u | dun, hus, mus | kunst, Unni, ugle, urt, mugge |
| y | syl, syk, myk, forsynt | tynn, fylle, synge, mynt |
| æ | fæl, klær, bær, sær | færre |
| ø | kø, øve, prøve, gjøre | øst, bøtte, røtter, født |
| å | nå, gå, rå, Åse | måtte, nådde, åtte |
Unntak:
- Ord som slutter på én m får likevel kort vokal: dum, rom, kam, dam, sum, som.
- Tre modalverb i presens har kort vokal selv om vi bare har én konsonant: vil, skal, kan.
- To modalverb i presens har lang vokal: bør, må (men her finnes det dialektale forskjeller).
Lang og kort vokal i sammensatte ord (den lange vokalen er understreket): baksnakke, togtur, tekanne, kølapp, lusekam, solbrille, gatesalg.
Ord med lang og kort vokal blir ofte vanskeligere ved sammensatte ord. Da må man være enda mer oppmerksom. Det er som regel mest utfordrende å huske når vokalen skal være lang. Mange bruker kort vokal der det skal være lang vokal.
