B2 Argumenterende tekst og e-post
Andre har også vært interessert i dette:
Bør hurtigmat og suppeposer forbys?
Dagens moderne mennesker er ulike på så mange måter. Vi lever i et mangeartet samfunn, men vi mennesker har også mange fellestrekk. De fleste av oss kjenner for eksempel ofte på at vi mangler tid. Vi opplever hastverk nesten hver dag. I tillegg har vi dette til felles: Vi blir sultne, og vi trenger å spise regelmessig. Hvordan kombinerer egentlig vi moderne mennesker vår travelhet med matlaging? Er vi i stand til å tilberede sunn og god mat til oss selv og vår familie i så stor grad som vi bør? Eller tyr vi i for stor grad til hurtigmat med mye fett, sukker, olje og salt? Bør gatekjøkkenmat og posesuppe rett og slett forbys for å unngå at vår matkultur ødelegges og går i oppløsning? Min mening i denne saken er at hurtigmat ikke bør forbys, og jeg vil her redegjøre for hvorfor jeg mener det jeg gjør.
I vårt samfunn kan vi møte helseskadelige produkter og oppleve risiko for negativ påvirkning på nesten hvert gatehjørne. Vi kan havne på skråplanet og bli avhengige av alkohol og andre rusmidler. Vi kan bli halvkriminelle, dovne, grådige, selviske, innbilske og arrogante – og vi kan bli avhengige av spill og veddemål. I tillegg kan vi for eksempel bli usosiale nerder og ensporede duster som bare vil tilbringe livet sitt på sosiale medier. Vi kan også falle for fristelsen og spise for mye hurtigmat og annen usunn mat. Svært mye i samfunnet vårt er uten tvil skadelig. Er veien å gå å forby alt som er skadelig, eller er det andre grep som må til? I mine øyne vil det ikke bøte på skaden å forby det som skader oss. Slik jeg ser det, må det en holdningsendring til. Slike endringer kan finne sted gjennom at vi mennesker klarer å være åpne og fleksible – og gjennom at vi blir gitt den riktige informasjonen. Staten bør være ansvarlig for slike holdningskampanjer, og vi enkeltindivider bør være åpne og klare for å ta imot informasjonen.
I tillegg er det viktig at vi er gode eksempler for våre barn i forbindelse med matrutiner. Vi bør lære våre barn å lage mat fra bunnen av framfor å servere dem chips og hamburger som «belønning» og «noe ekstra godt». Vi voksne bør finne den riktige balansen mellom når det passer å ta seg en hamburger – og når man faktisk må orke å lage sunn og god mat med nok grønnsaker og ferske råvarer. Vi må rett og slett gidde å lage mat, og vi må sette dette høyere opp på prioriteringslisten.
Utover dette er det viktig å huske på at det gamle ordtaket «alt med måte» fungerer godt i de fleste sammenhenger. Om man skeier ut en gang iblant, vil det ikke påvirke helsen i særlig grad. Om hurtigmat er unntaket og ikke regelen, vil de fleste klare seg godt. Man kommer langt med sunt bondevett – og den gylne middelveien er fortsatt å foretrekke.
I denne teksten har vi sett at det ikke nytter å forby alt som kan være skadelig. Videre må vi være gode forbilder for våre barn. Med en god porsjon fornuft og med et lyst hode, kan man unngå at man utvikler livsstilssykdommer grunnet usunt kosthold. Spør magen din hva den vil ha – og lytt godt til det svaret du får!
Busselskapet vil legge ned noen av bussrutene der du bor. Dette skaper problemer for deg og andre i nærmiljøet. Skriv 80-200 ord. Skriv en e-post til busselskapet og forklar hvorfor det er viktig at bussene går like ofte som før.
Til busselskapet!
Med dette ønsker jeg å sende en klage til busselskapet. Bakgrunnen for klagen er at dere ønsker å legge ned noen av bussrutene hvor vi bor. Dette skaper store problemer for oss, og jeg ønsker i det følgende å forklare hvorfor det er slik.
Jeg og familien min bor på et sted litt utenfor byen. Vi har bil, men vi er også avhengig av å bruke buss. Det gjelder både oss voksne og barna våre. Dere ønsker nå å legge ned de to siste kveldsrutene, og da vil dette bidra til at vi ikke kan besøke venner på kveldstid. Dette er veldig trist for oss.
For at man skal kunne leve og fungere godt i en bygd, er man avhengig av at man kan bevege seg rundt – og man må kunne besøke hverandre. Med et stadig knappere bussrutetilbud, blir dette vanskelig. Kanskje vil dette i ytterste konsekvens medføre fraflytting fra bygda. Folk som bor her, er nødt til å føle at man har bevegelsesfrihet.
Jeg mener at saken om bussrutene er et politisk spørsmål, og jeg oppfordrer busselskapet til å ta denne saken med seg videre inn til kommunepolitikerne. Bussen har en sentral funksjon for bygdas vel og ve, og jeg håper både dere – og bygdas politikere – vil åpne øynene for den viktige rollen bussen spiller for oss.
Mvh Rita Johansen