Autisme …

Skrevet av Peka Berg.

Har du hørt ordet autisme fra før?

Ordet autisme er et interessant ord. Det er ganske lett å uttale, men det er litt mer vanskelig å forstå hva ordet egentlig betyr – og hva det innebærer …

Jeg hørte dette ordet for første gang for rundt 15 år siden, og siden den gang har ordet blitt en del av livet mitt. Det ene ordet har tatt det andre. Ordet autisme har nemlig dratt med seg en helt bråte andre ord som også er enkle og vanskelige hver på sin måte. Vokabularet mitt har økt betydelig siden autisme trådte inn i mitt liv.

For meg har ordet autisme skapt et før og etter i livet mitt. Før dette ordet ble en del av min hverdag, var jeg ei ung jente fylt av ambisjoner, selvsikkerhet og visjoner. Kanskje var jeg også litt for selvopptatt. Livet mitt var fylt med ulike interesser. Jeg hadde et stort sosialt nettverk, masse venner og et rikt og variert liv med høyt tempo. Jeg giftet meg og etablerte meg godt – med høyere utdanning, fast jobb, en god mann og alt som hører med.

Fødselen av vårt første barn brakte enorm glede til familien. Som baby var datteren min med meg overalt. Hun ble kjent med alle mine kollegaer, og hun ntilbrakte sitt første leveår omgitt av kjærlige mennesker på alle kanter – og hun fikk masse oppmerksomhet fra oss alle.

Ganske raskt skulle hun bli storesøster. Da legen fortalte meg at jeg ventet tvillinger, ble jeg veldig sjokkert. Jeg utbrøt: What?! Det kan ikke være sant!» I hodet mitt raste tankene: Hvordan skal jeg klare meg med tre barn? Jeg kan ikke fortsette å jobbe! Jeg kan ikke reise! Vi bor i et hus uten heis – og hvordan skal jeg få den doble barnevognen opp og ned trappen? Mange andre likende spørsmål suste gjennom hodet mitt på kort tid.

Reaksjonen til mannen min var helt annerledes. Han var kjempeglad og til og med stolt. I tillegg viste det seg at det allerede hadde vært tvillinger i familien hans blant søskenbarna. Jeg tror jeg må kunne si at han tok hele med litt større grad av stoisk ro …

Hodet mitt var likevel fullt av tanker knyttet til praktiske ting. Jeg tenkte for eksempel slik: Så bra at jeg hadde tatt førerkort! Nå må vi kjøpe bil. Vi må begynne å planlegge oppussing. Deretter la vi planer om at vi ikke skulle kle tvillingene i like klær. Hvert barn er unikt og bør ha sin egen stil. Like fullt måtte jeg innrømme for meg selv at jeg synes tvillinger i like antrekk også er utrolig søtt.

Slike tanker fikk jeg straks jeg fikk nyheten om at vi altså snart skulle bli tvillingforeldrene. Men lite visste jeg da at alle disse tingene, som på det tidspunktet virket så viktige og store, kun var en liten dråpe i havet sammenlignet med det som lå foran oss …